Med sorg mottok vi meldingen om at vår alles kjære bror, svoger, onkel og venn Otto Henry Fjærli døde på Feviktun Sykehjem, torsdag 23. august, etter et kortere sykeleie ved Sørlandet Sykehus i Arendal.
Otto ble født den 29. august 1956 i Namsos i Nord-Trøndelag. Han var eldste sønn av Hjørdis og Osvald Fjærli. Fire år etter, i 1960, fikk han en bror, Arne Jørgen, mens familien fortsatt bodde i Namsos.
I 1964 flyttet familien til Trondheim, og i 1967 kom enda en bror til verden – Olav Kristen.
Otto ble født med en lettere hjerneskade, og det ble tidlig i barneårene gjort klart for foreldrene at de måtte forberede seg på å sende sin sønn til skole for psykisk utviklingshemmede barn, eller «evneveike» som man kalte det den gang. Dermed startet Otto på Røstad skole, på Levanger i 1965 – 9 år gammel. Her skulle Otto bli værende i 10 år, helt fram til 1975.
Otto gikk deretter to år på Ekne yrkesskole for gutter, en spesialskole for ungdom over 16 år. Også denne skolen lå i Levanger kommune. I denne perioden hadde familien flyttet fra Trondheim til Verdal og senere til huset som far bygde på Levanger – fra desember 1976.
Som voksen bodde Otto sammen med sine foreldre på Levanger fram til deres bortgang, hvorav mor var den siste som gikk bort, høsten 1993. Etter dette ble huset på Levanger solgt, og Otto flyttet sammen med sin bror Arne Jørgen til Nærøy (på nordspissen av Nord-Trøndelag), hvor familien eide et småbruk.
Otto var svært interessert i sport og ikke minst fotball. Etter hvert som brødrene også ble voksne, ble det mange turer til fotballkamper, både på Levanger, Steinkjer, Stjørdal og ikke minst turer til Lerkendal Stadion i Trondheim, for å se på Rosenborg.
Et viktig vendepunkt i Ottos liv kom sommeren 1987. Ottos yngste bror Olav hadde opplevd en sterk kristen omvendelse i april og vitnet om dette overfor sine to brødre. Dette førte til at både Arne og Otto også bestemte seg for å bli kristne. Og nå var en ny interesse født i Otto – kristne møter og menighetsfellesskap. Dette innebar selvsagt også en del god mat, noe Otto viste å sette stor pris på. Vi minnes med glede tiden i Rørvik Baptistkirke fra 1989 – 92.
Otto bodde sammen med Arne Jørgen noen år på 90-tallet, men ble senere med Olav til Sørlandet. Det ble noen flotte år i Risør, hvor Otto ble innlemmet i det pulserende menighetslivet i Risør Baptistkirke, hvor broren Olav var ungdomsleder. Dette var en tid som Otto senere skulle snakke mye om – Risørtida.
Høsten 2000 var Otto igjen tilbake på Sørlandet. Denne gang var det Grimstad, og mens broren Olav bosatte seg på Landvik, kom Otto etter hvert inn i et godt miljø på Fevik, i fellesskap med andre i samme situasjon som ham. Otto bodde først i en leilighet ved siden av Feviktun, før han flyttet inn i sin egen selveide leilighet i Skoleveien på Fevik fra høsten 2009. Her bodde han også helt fram til han nå i sommer ble innlagt på sykehus i Arendal.
En ting som mange regnet for å være en stor utfordring, var å få Otto inn i en jobbsituasjon. Det skulle også ta lang tid før dette endelig kom på plass. Men samtidig som Otto fikk kjøpt egen leilighet i 2009, ble det også etter sterkt ønske fra familien, lagt til rette for at han kunne jobbe ved Biva i Grimstad, som nå bærer navnet Avigo. Dette var med å gi Otto mere trivsel og en meningsfylt hverdag. Dette betydde mye for Otto, og vi som familie og etterlatte vil rette en stor takk til både Grimstad kommune og Avigo, for denne gode og trivelige arbeidsplassen.
Ottos leilighet fungerte som en omsorgsbolig, der han fikk daglig besøk og bistand fra Boveiledertjenesten i Grimstad. Som naboer fikk han også andre brukere, som var i samme situasjon som Otto. I dette fellesskapet fikk han oppleve mye glede og de var ofte ute på turer, både korte og lange – ikke minst til svenskehandel i Svinesund og Nordby.
Reising og turer var i tillegg til det kristne menighetsfellesskapet, noe av det som opptok Otto aller mest. Et stort høydepunkt var ferieturen til Spania i oktober 2010. Da reiste Otto sammen med sin bror Olav med familie, til Castello de la Plana i Spania. Dette ble uforglemmelige 10 dager for Otto, som han snakket mye om i ettertid. Et godt minne også for familie og etterlatte er bildet av Otto i shorts og finskjorte på stranda ved Middelhavet.
En kan ikke holde minnetale over Otto uten å nevne hans store kjærlighet til familien. Han likte å snakke om familien og «skryte» av sine nærmeste overfor venner og bekjente. Telefonsamtalene med broren Arne, med nyheter fra Trøndelag varmet alltid. Det samme gjorde alle anledningene der Otto var samlet sammen med Olav og familien i Grimstad, enten det var jul, nyttår, bursdag eller en vanlig helgedag. Selv om han aldri ble gift eller fikk seg en livspartner, er det ingen tvil om at Otto var et familiemenneske, som satte stor pris på sine nærmeste. Hans kjerneverdier var familien og det kristne fellesskapet.
Med dette lyser vi fred over Otto Henry Fjærlis gode minne.
Vis mer
Vis mindre